Oversikt
HVA ER DEN BRITISKE national debt?
når en regjering bruker mer enn den samler inn, kjører den et årlig budsjettunderskudd. Dette er formelt kjent Som Offentlig Sektor Netto Kontantbehov.
akkumuleringen av tidligere års budsjettunderskudd, minus eventuelle årsoverskudd, utgjør statsgjelden.
statsgjelden er derfor statens beholdning av utestående gjeld.
I November 2021 utgjorde DEN BRITISKE Statsgjelden £2.59 billioner og økte til over £5000 per sekund.
dette nivået av statsgjelden i STORBRITANNIA tilsvarer 108% av nasjonal produksjon (BNP). DETTE sammenligner MED EN tilsvarende nasjonal gjeld TIL BNP på 61,7% For Kina, 73,3% For Tyskland, 89,3% For India, 118,7% For Frankrike, 131,1% FOR Amerika og 266,1% For Japan.
hvordan statsgjelden har bygget seg opp?
Bank Of England gir data om Historien Til Den Nasjonale gjelden.
statsgjelden har tidligere steget kraftig i krigstid, inkludert Den Amerikanske Uavhengighetskrigen og Napoleonskrigene.
Den politics.co.uk diagrammet nedenfor viser hvordan statsgjelden har svingt gjennom tidene.
statsgjelden i det tyvende århundre
under Første Verdenskrig steg statsgjelden fra totalt £650 millioner i 1914 til £7,4 milliarder i 1919. Og nok en gang økte den i løpet av andre Verdenskrigs tiår, og steg fra £7,1 milliarder i 1939 til £24,7 milliarder i 1949.
i de umiddelbare tiårene etter Andre Verdenskrig var det da en vedvarende reduksjon i statsgjelden som andel AV BNP.
På 1980-tallet fulgte thatcher-regjeringen en politikk med skattemessig tilbakeholdenhet. Hjulpet videre av privatiseringen av en rekke tidligere nevnte eide næringer, ble statsgjelden nesten halvert fra 40% AV BNP I 1980 til 22% AV BNP i 1990. I 1989/1990 hadde STORBRITANNIA et budsjettoverskudd på 6 milliarder kroner.
etter lavkonjunkturen på begynnelsen av 1990-tallet økte statens årlige låneopptak markert, med en topp på 59,4 milliarder kroner i 1993/4. I 1996 hadde Statsgjelden steget tilbake til 36% AV BNP.
men med økonomien utvinne, i de siste tre årene av 1990-tallet, regjeringen igjen betalt tilbake gjeld og kjørte et budsjettoverskudd, totalt £28 milliarder i perioden. Dette ble hjulpet av de £22,5 milliarder som ble reist fra salg AV 3g mobiltelefonlisenser. Med økonomien også vokser, mellom 1995 og 2000, BRITISKE statsgjelden falt fra 37% til 27% som en andel AV BNP.
I 1997 begynte Den Nye labour-kansleren Gordon Brown sin periode i embetet med sin berømte ‘Gylne Regel’ om at regjeringen skulle vise et budsjettoverskudd gjennom hele levetiden til den økonomiske syklusen.
statsgjelden i det tjueførste århundre
perioden mellom 2000 og 2007
i løpet av de første syv årene av Det Tjueførste Århundre økte statsgjelden fra 27% i 2001/2002 til 37% AV BNP innen 2007/2008.
statens utgifter oversteg kontinuerlig statens inntekter. Til tross for veksten i økonomien samlet regjeringen et kumulativt budsjettunderskudd på noen £260 milliarder i løpet av denne syvårsperioden.
dette førte folk til spørsmålet om i hvilken grad Den Daværende Kansler Gordon Brown fulgte sin egen offentlig uttalte ‘Gyldne Regel’.
den globale finanskrisen
I 2008 ble STORBRITANNIA rammet av den globale finanskrisen, som igjen førte til en markert nedgang i økonomien.
STORBRITANNIA opplevde seks kvartaler på rad med negativ økonomisk vekst mellom juli 2008 og desember 2009. Denne lavkonjunkturen førte til en nedgang i skatteinntektene og en økning i sykliske utgifter (for eksempel på arbeidsledighet).
Opposisjonspolitikere hevdet at resesjonen ytterligere eksponerte STORBRITANNIAS underliggende strukturelle budsjettunderskudd-nemlig AT DEN BRITISKE regjeringen ganske enkelt fortsatte å bruke mer enn den økte.
i de seks årene som fulgte finanskrisen i 2008, oversteg statens årlige lån konsekvent £100 millioner per år. I prosent hadde STORBRITANNIA det største budsjettunderskuddet av noen annen økonomi I Europa enn Irland.
I løpet av disse seks årene økte Den Samlede Statsgjelden med £765 milliarder kroner.
den nasjonale gjelden som andel AV BNP mer enn doblet, stiger fra 34% før den globale finanskrisen i 2007/8 å nå 78% av 2013/14.
årene med innstramminger
Etter Parlamentsvalget I 2010 begynte Den innkommende Konservative/Liberale Demokratiske Koalisjonsregjeringen en periode med innstramminger for å prøve å ‘gjenvinne kontroll’, som de sa det, av de offentlige finansene. Dette innebar strenge utgiftsgrenser og en lønnsfrysing i offentlig sektor.
i hvilken grad dette var, eller ikke var, den rette tilnærmingen forblir et spørsmål om oppvarmet politisk debatt.
i 2010 etablerte regjeringen også det uavhengige Kontoret For Budsjettansvar med sikte på å forbedre troverdigheten til regjeringens økonomiske prognoser.
innen 2018/2019 var statens årlige underskudd redusert fra en lånetopp på £157 milliarder i 2009/2010 til £39 milliarder i 2018/19.
selv om omfanget av låneopptak hadde falt betydelig, fortsatte regjeringen å låne penger hvert år gjennom hele 2010-tallet, og statsgjelden fortsatte å stige.
perioden 2000 til 2020 som helhet
I løpet av de første 20 årene av Det Tjueførste Århundre, og før koronaviruspandemien 2020/21, steg Den BRITISKE Statsgjelden fra £307 milliarder i 2000/2001 til £1,8 billioner innen 2019/2020.
i henhold til diagrammet nedenfor, tilsvarer dette en økning i statsgjelden fra 27% AV BNP i 2000/2001, til 86% AV BNP innen 2019/20.
I Mars 2020 ble STORBRITANNIA rammet av den globale koronaviruspandemien.
denne pandemien hadde en plutselig, uventet og betydelig innvirkning på offentlige finanser.
da økonomien sank kraftig, MED BNP som falt med en hidtil uset 9.9% i 2020 alene, falt kortsiktige skatteinntekter betydelig.
samtidig regjeringen innført en rekke coronavirus støtte tiltak. Blant annet inkluderte disse sin høyprofilerte permisjons-eller jobboppbevaringsordning hvor den dekket 80% av lønnene til kvalifiserte ansatte; en lengre periode med næringsrater lettelse; en reduksjon i MERVERDIAVGIFT for gjestfrihetssektoren; en stempelavgift ferie; en ukentlig opphevelse I Frekvensen Av Universell kreditt; en £500 per person som arbeider skattekredittbetaling; Og Dens ‘Spise ute for å hjelpe ut ordningen’.
På Tidspunktet For budsjettet I Mars 2021 estimerte Office Of Budget Responsibility at den totale kostnaden for Coronavirus-støttepakken utgjorde £249,9 milliarder kroner i skatteåret 2020/21. Det anslås at ytterligere 93,3 milliarder kroner vil bli brukt på coronavirus-støtte i 2021/22. Av regjeringens støttepakke anslår Office Of Budget Responsibility at rundt halvparten gikk til offentlige tjenester, 30% til husholdninger og 20% til bedrifter.
Alliert med en reduksjon i skatteinntektene, ble regjeringens årlige budsjettunderskudd anslått til £320 milliarder i 2020/21 (15,2% AV BNP), en fredstid rekord. Ved 16, 9% AV BNP er dette en figur som var uten sidestykke i fredstid, om enn under 27% – toppen opplevd i Andre Verdenskrig.
ETTER hvert som storbritannias økonomi gjenvunnet fra virkningene av koronaviruspandemien, forutså Office Of Budget Responsibility i oktober 2021 At regjeringens årlige budsjettunderskudd ville falle kraftig tilbake til £183 milliarder i 2021/2, og £83 milliarder 2022/23, £61,6 milliarder i 2023/24, £43,6 milliarder 2024/25, slippe til £44 milliarder i 2026/2027 (1,5% bnp).
regjeringen er opptatt av å synliggjøre at tallene for 2026/2027 er lavere enn tilsvarende prognoser før pandemien, og vil etterlate årlige låneopptak på sitt laveste nivå siden begynnelsen av Det Tjueførste Århundre.
reduksjonen i statens låneopptak i begynnelsen av 2020-årene vil bli oppnådd ved å avslutte coronavirus – støttetiltakene, sammen med en rekke skatteøkninger (selskapsskatt, folketrygd, frysing av personlig godtgjørelse).
som følge av økningen i låneopptak som følge av koronaviruspandemien, forventes likevel statsgjelden å øke fra en startsum på £1,8 billioner i 2019/20, til en prognose totalt £2,8 billioner i 2025/26, en økning på £1 billioner.
denne økningen representerer en økning i statsgjelden som andel AV BNP FRA 86% i 2019/20 til en topp på 110% i 2023/24. Det forventes da å falle tilbake til 104% AV BNP i 2025/26.
national debt clock gir en live estimat av gjeldende statsgjeld.
kostnaden for å betjene statsgjelden?
første del Av Det Tjueførste Århundre har sett en periode med historisk lave renter. Dette har hatt en betydelig innvirkning på kostnadene ved å betjene statsgjelden.
REGJERINGENS Asset Purchase Facility (APF) – ordning, knyttet til praksis med kvantitative lettelser, har også redusert nettokostnaden til regjeringen for å betjene statsgjelden.
ifølge statistikk fra Office Of Budget Responsibility, den totale kostnaden for offentlige rentebetalinger (netto AV APF) hadde tidligere utgjorde £41,2 milliarder kroner i 2011/12, tilsvarende 2,5% AV BNP.
selv om statsgjelden hadde doblet seg i det påfølgende tiåret, førte effekten av lavere rente til at kostnadene ved å betjene statsgjelden (NETTO ETTER APF) ble forventet å falle til £23,5 Milliarder (tilsvarende 1,1% AV BNP) i 2021/22.
Vi bør være forsiktige med kostnadene ved å betjene statsgjelden
hvordan låner regjeringen penger?
regjeringen låner vanligvis penger fra ‘markedene’. I sin enkleste form har noen sammenlignet dette med regjeringen som driver sin egen sparekontotjeneste.
regjeringen utsteder sine egne obligasjoner (kjent som gilts). De som kjøper disse obligasjonene, låner faktisk statens penger. På et senere tidspunkt kan folk alltid selge på disse statsobligasjonene til andre, gjennom et sekundært obligasjonsmarked.
Pensjonskasser og forsikringsselskaper liker tradisjonelt ideen om å investere i statens obligasjoner fordi de anser dem for å være lav risiko. DEN BRITISKE regjeringen har ennå ikke misligholdt sine gjeldsforpliktelser, og det anses usannsynlig å gjøre det, gitt at den har muligheten til å beordre penger fra publikum gjennom beskatning. Statsobligasjoner tilbyr også typisk en rente over andre lavrisikoinvesteringer, for eksempel kontanter.
Historisk krevde regjeringen kjøpere av sine nye obligasjoner å gjøre opp transaksjonen ved å overføre sentralbankreserver til en statseid konto, og dermed sikre at statens lån ikke skapte ekstra penger eller induserte en monetær stimulans til økonomien.
men siden 2009 har regjeringen også engasjert Seg I En praksis som kalles Kvantitativ Lettelse. Gjennom Kvantitative Lettelser har det vært å kjøpe sine egne obligasjoner tilbake igjen i annenhåndsmarkedet. Dette er noen ganger også referert til Som Eiendelen Kjøp Anlegget. Regjeringen er i kraft å skape nye digitale penger for å stimulere økonomien. På den måten reduserer det også netto rentekostnad FOR BRITISK statsgjeld.
Et bemerkelsesverdig unntak fra statlige låne penger gjennom forgylte saker har Vært Private Finance Initiative. Her har regjeringen også lånt direkte fra banker for å betale for konkrete prosjekter.
hvem eier statsgjelden?
Ifølge Statskassens 2019/20 Gjeldshåndteringsrapport, fra September 2018, var 32% av regjeringens gilts eid AV BRITISKE Pensjons-og Forsikringsselskaper, 28% var eid av utenlandske investorer, og 24% av statsgjelden var eid av regjeringen selv gjennom Bank Of Englands Eiendomskjøpsfasilitet referert ovenfor.
i 2019 ble privat gjeld i Storbritannia registrert som 190% AV BNP, dobbelt så stor som offentlig gjeld.
er statsgjelden et problem?
emnet for regjeringens lån er kontroversielt både politisk og økonomisk.
Mens det er en truisme at en økonomi og en regjering ikke kan bruke bærekraftig mer enn den tjener på ubestemt tid, har ideen om at regjeringen må opprettholde et balansert budsjett hvert år, lenge blitt sendt til søppelbøtten I BRITISK økonomisk historie.
Striden derfor deltar på spørsmålet om et gitt nivå av låneopptak er bærekraftig, og hvor lenge. Diskusjoner rundt disse punktene påkalle en rekke ulike perspektiver:
evnen til å leve med nasjonalgjelden
Til Tross for at nasjonalgjelden stiger med £1,5 billioner i perioden 2000 til 2020, og til tross for at den blir satt til å stige med ytterligere £1 billioner som følge av koronaviruspandemien, er nasjonalgjelden uttrykt som en andel AV BNP fortsatt lavere enn den gjorde i etterkant av Andre Verdenskrig.
og selv om statsgjelden som andel av nasjonal produksjon I STORBRITANNIA er høyere enn I Tyskland, er den for tiden under tilsvarende tall For Både Frankrike og Amerika.
som beskrevet ovenfor, den nåværende perioden med lave renter, fortsetter også å gjøre service av statsgjelden relativt rimelig. Og selv om inflasjonen sannsynligvis vil føre til bivirkninger andre steder i samfunnet (spesielt for de med faste inntekter og med høye kontantnivåer), peker andre på hvordan statsgjelden vil bli ytterligere uthulet av fremtidig inflasjon.
til Slutt er erfaringene fra etterkrigstiden, der statsgjelden sank betydelig som en andel AV BNP, sitert som bevis på at høye nivåer av statsgjeld ikke er uforenlige med stigende levestandard og høy økonomisk vekst. FAKTISK, SKULLE STORBRITANNIA gå tilbake til en lengre periode med økonomisk vekst, kan statsgjelden igjen begynne å raskt redusere som en andel av nasjonal produksjon.
De som tar en mer pessimistisk tilnærming til dagens skala av statsgjelden, peker på bekymringer om virkningen av noe oppadgående press på renten.
Kontoret For Budsjettansvar har selv advart, «økningen i låneopptak gjør imidlertid offentlige finanser mer utsatt for endringer i finansieringsforhold og andre fremtidige sjokk».
farene ved finanspolitisk nedskjæringer
i diskusjoner rundt statsgjelden advarer mange økonomer regjeringen bort fra en altfor alvorlig tilnærming til å redusere regjeringens lån og de tilhørende farene ved ‘finanspolitisk konsolidering’.
det hevdes at en slik politikk kan føre til en sammentrekning i økonomisk aktivitet, som igjen bare fører til lavere skatteinntekter og potensielt høyere offentlige utgifter.
det påpekes også at i tider med økonomisk usikkerhet er det en tendens til at sparenivået i privat sektor stiger. Dette skjedde i perioden mellom 2007 og 2012, og igjen under koronaviruspandemien 2020/21. Økningen i privat sektor sparing kan føre til en bremse i forbruket, og som sådan, er regjeringen lån presentert som en måte å opprettholde samlet etterspørsel.
denne kritikken ble oppsummert Av Chick And Pettifor (2010), som skrev: «det empiriske beviset går nøyaktig i strid med konvensjonell tenkning. Finanspolitiske konsolideringer har ikke bedret offentlige finanser. Dette gjelder for alle episoder som ble undersøkt, unntatt ved slutten av konsolideringen etter Andre Verdenskrig, hvor det ble tatt tiltak for å styrke privat etterspørsel parallelt med offentlig tilbaketrekning».
Crowding ut midler til private investeringer
Andre økonomer imidlertid ta en annen tilnærming, og advarer om at høye nivåer av statsgjeld risiko trengsel ut private investeringer.
når det utstedes store mengder statsobligasjoner, foreslås det at statens låneopptak har potensial til å konkurrere med private sektorprosjekter, når det gjelder hvor sparing fordeles.
det foreslås at dette kan føre til en økning i rentene som privat sektor må betale for å tiltrekke seg investeringer, og derfor kan det bidra til å begrense investeringene i utviklingen av økonomiens underliggende produksjonskapasitet.
dårlig bruk av skatteinntekter
selv om argumentet er svakere i en tid med lave renter, har det tidligere vært reist betydelige bekymringer rundt kostnadene ved å betjene statsgjelden, og hvordan disse pengene kunne bli bedre brukt.
denne fortellingen kom i forgrunnen i regnskapsåret 2011/12.
med renter på et høyere nivå enn de er nå, brukte regjeringen i det ene året 48,2 milliarder kroner på bare å betjene statsgjelden.
Gjeldsrentekostnader ble i praksis den fjerde største regjeringsavdelingen.
i 2011/12 var beløpene som ble brukt på gjeldsbetaling (£48,2 milliarder) svært lik det regjeringen brukte på skoler (£51,1 milliarder), fire ganger større enn det som ble brukt på transport, og 30% mer enn det som ble brukt på forsvar.
det er rimelig å si at når det presenteres i denne sammenheng, mange flere mennesker blir opphisset om virkningen av tidligere og konsekvent regjeringen lån.
i den grad ansvaret for å betjene dagens budsjettunderskudd faller på fremtidige generasjoner, blir statens lån også presentert av noen som å være generasjonelt urettferdig.
politikernes manglende evne til å opprettholde fornuftige nivåer av årlig låneopptak
noen uttrykker også skepsis til moderne politikeres evne til å opprettholde en tilstrekkelig balanse mellom beskatning og utgifter.
den politiske klassen sies å møte det dobbelte presset av behovet for å øke offentlige utgifter (i et forsøk både på å lindre den offentlige mening og håndtere presset av en aldrende befolkning), og for å unngå valg upopulære økninger i beskatning.
mot dette bakteppet kan behovet for å opprettholde noe av et mer balansert statsbudsjett alltid fremstå som en bestemt «boks» som kan bli sparket nedover veien for en etterfølgende generasjon politikere å konfrontere. Dette vil da bare føre til at den totale gjeldsbelastningen fortsetter å stige.
farene ved en statsgjeldskrise
noen kommentatorer har antydet at dersom statsgjelden fortsetter å stige som en andel AV BNP på mellomlang sikt, kan’ markedene ‘ bli mer tilbakeholdne med å låne UT til DEN BRITISKE regjeringen i fremtiden. Dette i seg selv kan føre til press for å heve renten.
på sitt mest ekstreme er det foreslått at dette kan føre til en slags statsgjeldskrise.
Statsgjeldskrisen har potensial til å ha ødeleggende effekter på både sosial inkludering og folks bredere levestandard. Etter At Hellas led en statsgjeldskrise i 2009, viser tall Fra Verdensbanken AT BNP per hode, for Folk I Hellas, falt dramatisk fra $29 711 i 2009 til $18 168 i 2015.
Sunak forsvarer skatteøkning og smeller overdreven låneopptak som ‘umoralsk’
Shadow chancellor sier ‘Labour vil skatt rettferdig og bruke klokt’