ble New Zealands gigantiske moa fugl drept av bare av mennesker eller var faktorer som klimaendringer og vulkanutbrudd også involvert? Dette spørsmålet har vært sterkt debattert blant forskere i mange år, men nå lukker en dansk forsker debatten med overbevisende bevis.
I En ny studie Viser Morten Allentoft, postdoktor ved Senter For Geogenetikk Ved Danmarks Naturhistoriske Museum, at moa-befolkningen gjorde det bra før De første menneskene bosatte Seg i New Zealand for 700 år siden.
forskningen, som er et resultat av et langsiktig samarbeid mellom Forskere Fra Danmark, Australia og New Zealand, avslører at den gigantiske fuglen ble utryddet ved kontakt med mennesker, og at verken vulkanutbrudd, klimaendringer eller sykdommer som oppstod før menneskelig ankomst hadde noe å gjøre med det, som andre forskere hadde foreslått.
det er derfor også interessant å merke seg at kjempefuglene forsvant mindre enn 200 år etter At De Polynesiske nybyggerne hadde ankommet.
- vår oppfatning av de edle villene som levde i harmoni med naturen, er feil. Den vakre sameksistensen er en illusjon. Vi har lenge visst at mennesker bidro til utryddelsen av moa, og vi kan nå bevise at mennesker var den eneste årsaken. Befolkningen gjorde det bra før vi mennesker nådde New Zealand.
- Ny studie debunks gammel studie
- moa hadde høyt genetisk mangfold
- Utryddelse ikke bare på grunn av jakt
- Vitenskapelige lenker
- Relatert innhold
vår oppfatning av de edle villene som levde i harmoni med naturen, er feil. Den vakre sameksistensen er en illusjon. Vi har lenge visst at mennesker bidro til utryddelsen av moa, og vi kan nå bevise at mennesker var den eneste årsaken. Befolkningen gjorde det bra før vi mennesker nådde New Zealand.
Morten Allentoft
«vår oppfatning av de edle villene som levde i harmoni med naturen, er feil. Den vakre sameksistensen er en illusjon. Vi har lenge visst at mennesker bidro til utryddelsen av moa, og vi kan nå bevise at menneskelig kontakt var den eneste årsaken. Befolkningen gjorde det bra før vi mennesker nådde New Zealand,» sier Allentoft.
Ny studie debunks gammel studie
det ble tidligere antatt at moa allerede var nær utryddelse da Polynesierne seilte over havet til New Zealand.
Flere forskere har kommet med forslag til hvordan moa allerede hadde kjørt sin tildelte span på Jorden før vi mennesker ga dem den endelige nudgen.
i 2004 foreslo en genetisk studie også at moa var i rask nedgang i årtusener før Polynesierne ankom.
moa var ni arter (i seks slekter) av flightless fugler endemisk Til New Zealand. De to største artene, Dinornis robustus og dinornis novaezelandiae, nådde ca 3, 6 m i høyden med nakken utstrakt og veide ca 230 kg.
Kilde: Wikipedia
Men Ifølge Allentoft var disse tidligere tolkingene basert på svært små datasett og noen enkle modeller, og genetiske analysemetoder har sett store forbedringer siden da.
de forbedrede metodene som brukes i den danske studien avslører et helt annet bilde:
» ved å analysere DNA fra nesten 300 individer fra fire moa-arter, har vi nå et mye mer solid resultat. Det viser at ingen av de fire moa-artene som vi undersøkte, gjennomgikk en nedgang i genetisk mangfold i 5000 år før mennesker kom til New Zealand. Befolkningen var frisk og frisk, og hadde vært fullt i stand til å leve godt hvis vi mennesker ikke hadde drept den av,» sier forskeren.
moa hadde høyt genetisk mangfold
I studien så Allentoft Og kolleger på fossilt DNA fra 281 moa-bein, som spenner over en periode fra 13.000 år siden til mennesker landet På New Zealands kyster rundt år 1300.
de daterte beinene ved hjelp av karbon – 14-dateringsmetoden, hvoretter DE sekvenserte DNA fra beinene for å danne et bilde av hvor høyt det genetiske mangfoldet var i moa-befolkningen i perioden frem til utryddelsen.
I Motsetning til 2004-studien, hvor forskerne bare studerte mitokondrielt DNA, analyserte den nye studien også nukleært DNA i form av såkalte mikrosatellitter, noe som gir et mye høyere oppløsningsnivå i analysen, noe som fører til et mer solid resultat.
den nye analysen viste at moa – genpoolen var frisk og frisk og viste ingen tegn til innavl eller lav genetisk variasjon, som i en liten og synkende populasjon.
«det er en sammenheng mellom genetisk mangfold og populasjonsstørrelse. Når en befolkning kollapser, gjenspeiles dette tydelig i befolkningens genetiske mangfold. Vi ser ikke dette i moa, som opprettholdt en veldig stabil genpool,» sier Allentoft.
«Vi gjennomførte også en rekke datasimuleringer av ulike befolkningsscenarier, som alle viser at befolkningen ikke var i ferd med å kollapse. Våre data viser faktisk det motsatte: at moa-befolkningen trolig økte helt opp til det punktet da mennesker ankom.»
Utryddelse ikke bare på grunn av jakt
de nye funnene kan avgjøre og gammel vitenskapelig tvist, men de spesifiserer ikke nøyaktig hvordan moa ble utryddet. Selv om det fastslår at mennesker var årsaken, sier studien ikke noe om hvordan vi forårsaket utryddelsen.
Allentoft har ingen tvil om at jakt er en av årsakene, men andre faktorer kan også ha spilt en rolle:
«vi vet at De første Polynesierne brakte rotter med Seg Til New Zealand. Kanskje rottene fikk en smak for fuglens egg eller dens unge. Det er også mulig at mennesker brakte noen sykdommer med dem, som deretter spredte seg til moa. Vi vet ikke, » sier han.
» det vi vet, er imidlertid at det er nok av moa bein i de tidligste kjøkken middens I New Zealand, og at det tok mindre enn 200 år for bosetterne å drepe av moa. Så fra dette perspektivet er vår oppfatning av en vakker sameksistens mellom våre ville forfedre og Naturen en illusjon.»
Les den danske versjonen av artikkelen på videnskab.dk
Vitenskapelige lenker
- ‘Utdødd New Zealand megafauna var ikke i tilbakegang før menneskelig kolonisering Støtte Informasjon,’ PNAS 2014. DOI: 10.1073 / pnas.1314972111
- Morten Allentofts profil